Diskpartisjonering i Linux er prosessen med å opprette forskjellige partisjoner på en harddisk som kan brukes til datalagring eller installasjon av operativsystemet.
Diskpartisjonering er viktig for optimal utnyttelse av harddiskplass og organisering av data. Den gjør det mulig å opprette partisjoner som kan brukes til ulike formål, for eksempel til å installere et operativsystem, lagre brukerfiler eller sikkerhetskopiere data.
Diskpartisjonering sørger også for datasikkerhet, ettersom partisjonene kan skilles fra hverandre og beskyttes mot datakorrupsjon eller tap. I tillegg gjør diskpartisjonering det mulig å administrere plassen på disken på en bedre måte, for eksempel ved å opprette partisjoner av ulik størrelse eller kombinere flere partisjoner til én stor partisjon. Operativsystemer, inkludert Linux, krever en viss partisjonering av disken for at de skal kunne installeres og brukes på riktig måte. Operativsystemet kan for eksempel kreve en egen partisjon for oppstartslasteren eller swap-partisjonen.
Diskpartisjonering definerer strukturen og organiseringen av dataene på en disk, og avgjør hvilke partisjoner som kan gjøres tilgjengelige for bruk. Det kan også omfatte opprettelse av filsystemer på partisjonene, slik at operativsystemet kan bruke disse partisjonene til å lagre filer og data.
I Linux finnes det flere typer diskpartisjonering, for eksempel MBR (Master Boot Record) og GPT (GUID Partition Table). MBR er det eldre formatet for diskpartisjonering og støtter opptil fire masterpartisjoner. GPT er den nyere standarden og støtter mer fleksibel diskpartisjonering, med mulighet for mer enn fire primære partisjoner og støtte for store plater (over 2 TB).
Verktøyet parted, som kan installeres på Linux, gjør det mulig å opprette, endre og slette partisjoner på en disk, samt formatere partisjoner ved hjelp av ulike filsystemer.