Et verktøy (eller programvareverktøy) er en liten programvare som er utviklet for å utføre bestemte oppgaver i et datasystem. Det utfører vanligvis spesialiserte funksjoner og er utformet for å løse spesifikke problemer eller gi brukeren eller systemet ekstra funksjoner.
Verktøy kan være utviklet for å fungere i operativsystemer som Windows, Linux eller macOS, og for å fungere på spesifikke områder som nettverkskommunikasjon, sikkerhet, filarkivering og -komprimering, datagjenoppretting, brukeradministrasjon og mange andre.
Verktøyene i Linux utfører ulike funksjoner for å administrere og vedlikeholde operativsystemet:
dpkg
, apt-get
, yum
og zypper
gjør det mulig å installere, oppdatere, avinstallere eller administrere pakker på systemet.ls
, cp
, mv
og rm
, gjør det mulig å vise, kopiere, flytte og slette filer og kataloger.tar
, gzip
, zip
og unzip
, brukes til å opprette arkiver, komprimere filer og pakke ut
arkivfiler.ps
, top
og kill
, som gjør det mulig å vise prosesser som kjører, avslutte prosesser og administrere systemressurser.ping
, ifconfig
, netstat
og ssh
kan du konfigurere nettverkstilkoblinger
, sjekke tilgjengeligheten til nettverksnoder og koble deg til andre maskiner via fjerntilkobling.gruppeadministrasjon
: Med kommandoer som useradd
, usermod
, passwd
og groupadd
kan du opprette, endre og slette brukere og grupper på systemet ditt.htop
, iotop
og vmstat
gir informasjon om systemressursbruk, CPU-belastning, diskaktivitet og andre parametere.iptables
, ufw
og selinux
, som brukes til å konfigurere brannmuren, administrere sikkerhetsregler og forhindre uautorisert tilgang.Dette er bare noen få eksempler på verktøy i Linux. Det finnes mange av dem, og hver av dem har en spesifikk funksjon som gjør operativsystemet enklere å bruke og administrere.
De er vanligvis ikke fullverdige programmer med et grafisk brukergrensesnitt, men kjøres på kommandolinjen eller gjennom et kommandolinjegrensesnitt. Verktøy kan være en del av operativsystemet eller leveres av tredjepartsutviklere.
Verktøy har flere fordeler, for eksempel lavt ressursforbruk, høy hastighet, fleksibilitet og tilpasningsevne til ulike bruksscenarioer. De brukes ofte til å automatisere rutineoppgaver, forenkle prosesser og gjøre det enklere å arbeide med et datasystem.
Det finnes ulike metoder for å installere et verktøy i Linux, avhengig av distribusjonen. Nedenfor er noen av de vanligste måtene å installere verktøy på:
Ved hjelp av en pakkebehandler: De fleste Linux-distribusjoner leveres med en pakkebehandler, for eksempel apt
(for Ubuntu og Debian), yum
(for CentOS og Fedora) eller zypper
(for openSUSE). Ved hjelp av en pakkebehandler kan du installere verktøyet med følgende kommando i en terminal (dette kan kreve at du oppgir superbrukerpassordet ditt):
For Ubuntu og Debian
sudo apt install package_name
For CentOS og Fedora:
sudo yum install package_name
For openSUSE:
sudo zypper install package_name
Her erstattes"package_name
" med navnet på det spesifikke verktøyet du ønsker å installere.
README-
eller INSTALL-filen
i arkivet for å få installasjonsinstruksjoner./configure
, make sudo make install
i en terminal fra katalogen med de utpakkede filene. Instruksjonene kan imidlertid variere for ulike verktøy, så det kan være lurt å lese den spesifikke dokumentasjonen.Bruk av et containersystem: Med containersystemer som Docker kan du installere og bruke verktøy uten å måtte installere dem direkte på vertssystemet. Du kan finne et ferdig image med verktøyet du trenger på Docker Hub, og kjøre det på datamaskinen din ved hjelp av kommandoen docker run
.
Kompilere fra kildekode: I noen tilfeller der verktøyet er åpen kildekode, kan du laste ned kildekoden og kompilere den selv på systemet ditt. Denne prosessen krever visse ferdigheter og biblioteker, så det anbefales at du bruker et pakkehåndteringssystem eller andre tilgjengelige installasjonsmetoder hvis det er mulig.
Hver installasjonsmetode har sine egne særegenheter, og valget avhenger av distribusjon, preferanser og tilgjengeligheten av pakker. Vi anbefaler at du leser dokumentasjonen til din distribusjon eller den offisielle pakkens nettsted for spesifikke installasjonsinstruksjoner.